Best som Mathilde vred hjernen for å komme på en ide til en spøkelseshistorie, utspilte den ekte varen seg rett foran øynene hennes.
Mathilde hadde egenlig meldt seg på teatergruppa for å møte andre mennesker, og ja mer involvert hun ble, desto mer begynte gruppa å bety for henne.
Dette året var hun blitt sjanghaiet til å skrive julens spøkelseshistorie, et dårlig skuespill i stil med Charls Dickens, og for å gjøre det morsommere hadde hun bedt sin beste venninne, Barbara, om å hjelpe seg.
Et nært forhold
Barbara hadde vært med i teatergruppa mye lengre enn Mathilde, men etter å ha deltatt i et skuespill sammen hadde de fort fått en nært forhold.
De hadde avtalt å begynne å skrive på stykket klokken sju om kvelden, men det tette snøværet hadde forsinket trafikken, så Mathilde hadde bare et par minutter til å få kakene i ovnen og varme litt gløgg før Barbara ankom.
En rystet gjest
Hun satt fram den bærbare pc'en, og klokken sju ringte det på døren.
Det var Barbara, og hun var likbleik.
Mathilde hjalp sin skjeldvende venninne inn i stua, der hun fikk satt henne i en stol og gitt henne litt varm gløgg.
Barbara fortalte at hun hadde dratt av gårde tidlig på grunn av været og hadde sittet fast i trafikken i lang tid.
De snakket litt om Barbaras opplevelser og gikk så i gang med å klekke ut noen ideer til julestykket.
En time senere var skjeren imidlertid forsatt blank.
Det viste seg å være vanskeligere å finne på noe enn Mathilde hadde forutsett.
Da telefonen ringte, var det derfor en kjærkommen avbrytelse, og hun gikk ut i entreen for å ta den.
Det var Barbaras mor, som opprevet fortalte at Barbara tidligere på kvelden hadde vær ute for en bilulykke og hadde ligget i koma i en time.
Hun hadde akkurat våknet opp og hadde det etter omstendighetene bra, men var selvfølgelig medtatt og rystet.
Ekte julegyser
Mathilde løp inn i stua, bare for å finne stolen tom.
Skjelvende stirret hun på pc-skjermen den var fortsatt blank.
Men nå hadde hun i hvertfall historien til julestykket sitt!
Mathilde hadde egenlig meldt seg på teatergruppa for å møte andre mennesker, og ja mer involvert hun ble, desto mer begynte gruppa å bety for henne.
Dette året var hun blitt sjanghaiet til å skrive julens spøkelseshistorie, et dårlig skuespill i stil med Charls Dickens, og for å gjøre det morsommere hadde hun bedt sin beste venninne, Barbara, om å hjelpe seg.
Et nært forhold
Barbara hadde vært med i teatergruppa mye lengre enn Mathilde, men etter å ha deltatt i et skuespill sammen hadde de fort fått en nært forhold.
De hadde avtalt å begynne å skrive på stykket klokken sju om kvelden, men det tette snøværet hadde forsinket trafikken, så Mathilde hadde bare et par minutter til å få kakene i ovnen og varme litt gløgg før Barbara ankom.
En rystet gjest
Hun satt fram den bærbare pc'en, og klokken sju ringte det på døren.
Det var Barbara, og hun var likbleik.
Mathilde hjalp sin skjeldvende venninne inn i stua, der hun fikk satt henne i en stol og gitt henne litt varm gløgg.
Barbara fortalte at hun hadde dratt av gårde tidlig på grunn av været og hadde sittet fast i trafikken i lang tid.
De snakket litt om Barbaras opplevelser og gikk så i gang med å klekke ut noen ideer til julestykket.
En time senere var skjeren imidlertid forsatt blank.
Det viste seg å være vanskeligere å finne på noe enn Mathilde hadde forutsett.
Da telefonen ringte, var det derfor en kjærkommen avbrytelse, og hun gikk ut i entreen for å ta den.
Det var Barbaras mor, som opprevet fortalte at Barbara tidligere på kvelden hadde vær ute for en bilulykke og hadde ligget i koma i en time.
Hun hadde akkurat våknet opp og hadde det etter omstendighetene bra, men var selvfølgelig medtatt og rystet.
Ekte julegyser
Mathilde løp inn i stua, bare for å finne stolen tom.
Skjelvende stirret hun på pc-skjermen den var fortsatt blank.
Men nå hadde hun i hvertfall historien til julestykket sitt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar